En liten filmsnutt

Her er en flott liten filmsnutt fra Pulp Fiction, én av filmene jeg hadde om i mitt fordypningsemne.

Quentin Tarantino

Vi skulle alle holde et foredrag om noe relatert til norskfaget og da valgte jeg å fortelle om fordypningsemnet mitt.

QUENTIN TARANTINO - HANS KJENNETEGN

Quentin Tarantino ble født i 1963 i USA og er en veldig kjent filmregissør. Han har ikke laget veldig mange filmer, men de han har laget er sett på som gode filmer og nærmest fått kultstatus.

Han har blant annet laget Reservoir Dogs(1992), Pulp Fiction(1994) og Jackie Brown(1997) og dette var filmene jeg hadde fordypningsemnet om. Reservoir Dogs handler om en gjeng kriminelle som nettopp har ranet ei diamantsjappe, der ranet ikke gikk helt som planlagt. Pulp Fiction følger gangsteren Vincent (og hans kompanjong, Jules) i arbeid. Filmen inneholder tre historier som gradvis flettes sammen, dette er om gangsteren Vincent, bokseren Butch og det småkriminelle paret Honey Bunny og Pumpkin. Jackie Brown handler om flyvertinnen Jackie Brown og hennes tvungne samarbeid med politiet for å fakke smugleren Ordell Robbie.

I filmene vises ofte historien på en litt spesiell måte. Han Tarantino bruker dette for å forklare og oppklare noe, men også for å vise en uventet endring i hendelsesforløpet. I Reservoir Dogs ser man bruk av den retrospektive metode, etter som handlinger i fortida kommer frem gjennom dialoger og samtaler. Det er stadige tilbakeblikk på det som skjedde rett etter ranet, men også på rekrutteringa av personene under planlegginga av ranet. Dette er med på å forklare forløpet til hendelsene vi ser. I Jackie Brown blir vi servert tilbakeblikk på hendelser vi allerede har sett, men fra synspunktet til en annen person. Man får dermed se noe som skjedde i tillegg til det man har sett før og dette gir en endring i hva det var som faktisk hendte. I Pulp Fiction vises hendelsesforløpet ikke-lineært og det skifter mellom de tre historiene vi følger.

Toalettet er ofte brukt i filmene, spesielt i Pulp Fiction, og er knyttet til en hendelse som fører til dramatisk endring. (Valluri 2007) Første gang vi ser Vincent gå ut fra do finner han sjefens kone døende, andre gang blir han skutt av Butch og tredje gang blir restauranten han er på ranet. I tillegg er det en kar som gjemmer seg for Vincent og Jules på do, for så å overraske dem med å tømme en revolver for skudd mot dem. Mirakuløst nok blir de ikke truffet, noe som ”opplyser” Jules og får han til å slutte i jobben sin. I Jackie Brown gjemmer politietterforskeren seg på do og ender opp med å drepe smugleren Ordell. Politibetjenten som gir seg ut for å være på lag med skurkene i Reservoir Dogs forteller en oppdiktet historie om en gang han var på toalettet og støtte på politiet. Det her eksempelet er da ikke knyttet til en spesiell hendelse, men er bare en historie betjenten forteller for å skape tillitt hos skurkene.

Noe som også går igjen i filmene, gjerne flere ganger, er lange samtaler. Disse kan virke ganske meningsløse, spesielt de som handler om irrelevante ting, som for eksempel når Vincent og Jules diskuterer fotmassasje. Men disse samtalene kan være med på å understreke en endring i stemningen. Vincent og Jules samtale om fotmassasje etterfølges av at de skyter tre karer. (Valluri 2007) Disse samtalene kan også sees på som et forsøk på å skape en slags dybde hos karakterene. Vi får høre deres tanker om forskjellige ting og samtalene kan gjerne gå i en filosofisk retning.

Personene i filmene har gjerne sine likheter. En ytre likhet er den hvite skjorta og den svarte dressen som bæres av både Vincent og Jules, Jackie Brown og skurkene i Reservoir Dogs. (Valluri 2007)

Tarantino bruker å legge inn en signatur i sine filmer i form av et klipp hvor kameraet filmer fra bagasjerommet på en bil. (Valluri 2007) Dette er i forbindelse med at det befinner seg noe i bagasjerommet. I Reservoir Dogs er det en kneblet politimann og i både Pulp Fiction og Jackie Brown er det en død person.

KILDELISTE

- Tarantino, Quentin, Reservoir Dogs, 1992
- Tarantino, Quentin, Pulp Fiction, 1994
- Tarantino, Quentin, Jackie Brown, 1997
- Valluri, Gautam: ”Anatomy of a Tarantino Film”, http://www.brokenprojector.com/wordpress/?p=18, 20.08.2007, hentet 04.03.2009

Salvador Dali

Vi fikk i oppgave å holde foredrag om noe innenfor modernismen. Jeg valgte da å skrive og fortelle om Salvador Dali.

SALVADOR DALI

Salvador Dali ble født i 1904 og var en spansk kunster. Han var i sitt tidlige kunsterliv innom både impresjonismen, kubismen og dadaismen, men det var surrealismen etter hvert ble hans hovedfokus. Både Pablo Picasso og Joan Miró, som også var en spansk surrealistisk kunster, var store inspirasjonskilder for Dali. Dette til tross for at Miró og Dali skal ha vært bitre fiender for deres delte syn på fascismen. Dali har jobbet sammen med bl.a. Alfred Hitchcock, Walt Disney og Luis Buñuel. Sammen med sistnevnte lagde de filmen En andalusisk hund i 1929 som er av de mest kjente surrealistiske kortfilmene i historien, som bl.a. inneholder et klipp av et øyeeple som blir skåret over. ”Ingen ideer eller forestillinger som selv kan føre til en rasjonell forklaring er akseptert.” var Dalis uttalelse hvordan han arbeidet med manus. Han har også forklart at ingenting i filmen skal symbolisere noe som helst, men at man muligens kan trekke fram psykoanalyse som et verktøy.

Hans mest kjente maleri er antakeligvis A Persistance of Memory. Det begynte med at Dali hadde en drøm om smeltende klokker, noe som så tok i bruk i et allerede påbegynt maleri. Klokkene er også et symbol på relativitetsteorien til Albert Einstein som bl.a. sier at tid er relativt og ikke det samme på et sted i forhold til et annet. En av klokkene er dekket med maur, et symbol som Dali brukte i flere av sine kunstverk for å symbolisere død.

Et annet veldig kjent bilde av Dali er Dream Caused by the Flight of a Bee around a Pomegranate a Second Before Awakening. Bildet er i seg selv et godt eksempel på surrealisme, etter som det viser hva denne kvinnen drømmer og hvilke inntrykk drømmen er basert på. Her er et par stikkord om dette bildet:
- bien og frukten
- bajonetten er biens våpen
- tigrene er fargene på bien og lyden av bien
- elefanten går igjen i hans maleri
- de lange beina gjør elefanten vektløs
- elefanten og obelisken på ryggen dens referer til en skulptur av Giovanni Bernini som står i Roma

(Vis alt)

Henrik Wergeland

Gruppearbeid i norsk. Gruppemedlemmer: Darin, Erik, Ingvild, Isabell, Runar og Arne.

HENRIK WERGELAND

Den norske forfatteren Henrik Arnold Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand, og døde 12. juli. 1845. Han vokste opp i en familie der de var fem barn, blant annet søsteren Camilla Wergeland som også var en kjent forfatter. Wergeland regnes av mange som Norges største lyriker gjennom tidene. Henrik Wergeland plasserte seg tidlig i sentrum for samtidens språkstrid og språkstrev. Han ville ha et norsk skriftspråk ved å ta et bygdemål og gi den ordentlig form ved å sammenligne det med norrønt.

Henrik Wergeland og Ibsen er begge sentrale i den norske undervisningen. Dette fordi begge var store personligheter som har utrettet mye. Henrik Wergeland har blant annet påvirket skriftspråket vårt.

Hvor selvfølgelig er egentlig Ibsen i dagens skole? De aller fleste vil nok si at det er uunngåelig å i det minste røre ved noen av tekstene hans, men er det fortsatt slik? Den gamle læreplanen for norsk i videregående skole (av reform 94), stilte en rekke krav til hva eleven skulle ha kunnskap om. Blant annet var Henrik Ibsen og Henrik Wergeland nevnt rett ut. I den nye læreplanen for kunnskapsløftet er kravene mindre konkrete. Det står som mål for opplæringen at eleven skal kunne lese og tolke både eldre og moderne tekster, men det står ingen krav til hvilken forfatter som skal ha skrevet dem. I teorien betyr dette at det er opp til den enkelte lærer om elevene skal lære om Ibsen. Likevel blir nok ikke Ibsen og Wergeland borte fra den norske skolen. De aller fleste lærerne er mer eller mindre bundet til lærebøkene, som for det meste holder seg til tradisjonelle læremetoder. Selv om verken Ibsen eller Wergeland står skrevet svart på hvitt i læreplanen, er de fremdeles to forfattere som har vært viktige for oppbygningen av Norge.

Etter at unionen med Danmark ble oppløst, var nordmenn ute etter å framheve det norske. En viktig del av alle kulturer er språket og dette kom i fokus også her i Norge. Det oppstod da en debatt om hvordan det norske språket skulle ta form. Henrik Wergeland var en av de som engasjerte seg i denne debatten. Han syns at nordmenn, som det selvstendige folk de var, måtte ha sitt eget språk. Wergeland mente at vi skulle skrive slik det var naturlig for oss, bl.a. fordi det da ville bli lettere å lære seg både å lese og å skrive. Han ønsket å fornorske dansken, noe han selv gjorde i forfatterverkene sine. Dette er mest i retning av bokmål, som i dag er Norges største skriftform.

Wergeland var en sentral person i språkdebatten, men viktigheten av hans synspunkt hever seg ikke spesielt over meningene til de andre store navnene i språkdebatten.

Da Wergeland var 16 år hadde han skrevet flere dikt, småfortellinger, og en rekke Holberginspirerte skuespill som ble oppført hjemme på Eidsvoll. Det var i 1821 han fikk sitt første arbeid trykt, som var en historie med skrekkromantiske innslag. Wergelands utvikling som dikter hadde en sammenheng med alle forelskelsene i løpet av ungdomstiden. Allikevel er det ikke noen hemmelighet at han var mest produktiv mens han lå på sykeleiet.
Wergelands diktning spenner fra det visjonære, kosmologiske diktet Skapelsen, Mennesket og Messias til barnedikt som «Den prægtigklædte Sommerfugl», fra undergangsdikt som «Cæsaris» til idyller som «Hardanger».

Kilder
- Norsk i kunnskapsløftet av 2006 (K06): http://www.udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&laereplanid=710976&visning=5
- Norsk i Reform av 94 (R94): http://www.udir.no/upload/larerplaner/Felles%20allmenne%20fag/lareplan_norsk.rtf
- Diverse informasjon på ark, tildelt av lærer.
- http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland

(Vis alt)

Tekst skreve på sidemål

Dennar teksten skrev eg til nynorskoppgåven vi fikk i vår.


EIT YNSKJE

Liten gut sovar så godt.
Liten gut står nå opp.
Liten gut hører ein lystig fugletrall.
Liten gut tar med seg ein ball.
Liten gut spisar litt mat.
Liten gut ryddar sitt fat.
Liten gut går ut av døra.
Liten gut spissar øra.
Liten gut hørar bare folk som har gløymt.
Liten gut skulle ynskje det var som han hadde drøymt.
Liten gut sparkar ball mot ein vegg.
Liten gut skadar sin legg.
Liten gut ser på sitt blod.
Liten gut har slutta å tro.
Liten gut byrjar å trø.
Liten gut fortsettar å blø.
Liten gut står på ein fjellkant.
Liten gut håpar på menneskeleg pant.

Liten gut skulle nå lekt med sin bror.
Liten gut ble aldri stor.

Hanj Donald

Denne teksten skrev jeg på tentamen sist høst.

SØVNLØSE DONALD

Jeg skal ta for meg en kort tegneseriehistorie på én side, ved navnet ”Nattlig galskap”. Den er hentet fra det norske ”Donald Duck & Co” nr. 41 i 2006.

Donald Duck så dagens lys i 1934, da han var en figur i tegnefilmen ”The Wise Little Hen” av Disney. Donald ble først brukt som en artig birolle og motsetning til Mikke Mus, men ble så populær at han hadde hovedroller i filmer og etter hvert fikk han sin egen tegneserie.

Historien begynner med at Donald sitter i sengen sin. Men han får ikke sove pga. kattene som står i bakgården og mjauer. Han titter ut av vinduet og ser at alle naboene prøver å kaste sko på kattene, men mislykkes siden det er så mørkt. Donald får en idé om å skremme vekk kattene ved hjelp av grammofonen sin. Han legger på en skive og holder seg for ørene. Når han så ser ut av vinduet piler kattene av gårde. Men det som så skjer er at Donald får en ladning med sko rett i hodet. Historien avsluttes med en rute der han sitter i senga, ganske forslått og irritert.

Det kommer frem i navnet at Donald Duck er en and, men hans utseende er noe spesielt. Han har store øyne, flatt og bredt nebb, rund mage, liten stjert, føtter av tykk svømmehud og ikke minst armer i stedet for vinger. Donald likner på flere måter mer på et menneske enn en and.

I fra dag én, altså hans første film, har Donald gått kledd i en matrosdress. Det som er spesielt med denne er at består av kun en overdel og en lue. Han er aldri tildekket fra midjen og ned, noe som vi mennesker ser på som uanstendig. Det eneste vanlige unntaket er når han kommer fra dusjen, da har en et håndkle rundt midjen. Noe som er rart med dette er at hvis han mister håndkleet, eller blir fratatt det, dekker han til seg med hendene i tillegg til at han rødmer. I denne historien har han lagt seg for å sove, og har da byttet ut matrosskjorta med ei nattskjorte.

Språket i historien er veldig lett, samtidig som det forklarer handlingen. Historien er laget for at små barn også kan ha glede av den, derfor må språket være lett og til tider også forklarende. Et eksempel er når Donald ser ut av vinduet første gang og sier til seg selv: ”Alle kaster støvler og sko etter dem, men treffer ikke i mørket.” Da skjønner alle at naboene også er lei av mjauingen til kattene og prøver å kaste ting på de for å få de til å slutte. Alt Donald si står inne i vanlige snakkebobler, der skriften sier mer om utsagnet en snakkeboblen gjør. Når han i siste rute sier: ”ÅÅÅ!”, er skriften uthevet, men snakkeboblen er ikke tagget slik man ofte ser i tegneserier. Vi skjønner likevel vel at han sier det i smerte og irritasjon. Lydordene står ikke inne i bobler men er skrevet fritt med enkle bølger ved siden av. Dette forsterker inntrykket av at det er en lyd, og ikke noe som blir sagt. Kattenes ”MJAAAUUU!” er skrevet noe tagget for å understreke at den er skjærende. Det er jo tross alt dette som holder Donald og naboene våkne. Musikken fra grammofonen blir fremstilt på to måter. Når Donald skal skremme vekk kattene er det ”lydbølger” ved siden av teksten, noe som sier oss at sangen spilles høyt. Men når han i neste rute ser at kattene har dratt sin vei, og han selv står å smiler, er bølgene rundt musikkteksten byttet ut med enkle noter. Plutselig har musikken gått fra å være høy og skremmende til å være myk og koselig.

Tegningene er ganske enkle, de har få blyantstreker, enkel fargelegging og enkel skyggebruk. Dette gjør kanskje at handlingene oppfattes lettere hos barn, noe som gir dem mer glede av historien. Kroppspråket er også relativt enkelt, men veldig effektivt. Det er ingen tvil når Donald er irritert og sint, da peker munnvikene nedover og øyenbrynene inn mot nesa. Når Donald blir truffet av naboenes sko fyker det stjerner hit og dit, noe som er ganske typisk for tegneserier. Stjernene viser at skoene hadde stor fart når de traff hodet hans. Men stjernene blir samtidig brukt for å vise smerte. Når han ligger forslått i sengen sin sier stjernene oss at han ikke har det helt godt. En annen typisk ting for tegneserier er fuglene som flakser glad og fornøyd rundt hodet hans.

I denne personen forholder vi oss egentlig bare til en person, nemlig Donald. Kattene som er med har ikke en stor rolle i historien, noe naboene heller ikke har. Naboene får vi til og med aldri se, vi bare vet at de er der ut i fra handlingene de gjør.

Selv om denne historien er kort inneholder den små morsomheter som man finner i ”bakgrunnen”. Den tydeligste er platen Donald spiller for å skremme vekk kattene, som har navnet ”Noteknekkersuiten”. Dette er uten tvil en parodi på den kjente balletten ”Nøtteknekkeren”. Det kan virke som om de bare har slengt på ”-suiten” som en komisk endelse på navnet, men dette er faktisk en egen sjanger innenfor klassisk musikk, ”Nøtteknekkeren” er dog ikke angitt å være innenfor denne. Komponisten er angitt til å være Johan Strudel, som verken ligner på navnet til den virkelige komponisten, eller forfatteren av den originale historien sitt navn. En annen ting er grammofonen til Donald, hvor formen minner om en korketrekker. Vanlig grammofoner har bare en bøy på seg, så Donalds får en noe komisk skikkelse. En typisk liten rekvisitt i Disneyfilmer er beinrestene fra fisk. Her ser vi den så vidt i en søppelkasse, og som vanlig dukker den opp i nærheten av ville katter. Den siste tingen er noe man ikke legger merke til hvis man leser fort gjennom historien. Det er nemlig at gardinene til Donald har hans eget ansikt på seg, noe som i seg selv er litt snodig. Men det som er spesielt er at ansiktene endrer seg etter humøret til Donald. I starten er Donald irritert over kattene siden han ikke får sove, noe som vi også ser på ansiktene. I siste rute er Donald ganske så forslått, og dette gjenspeiler seg i ansiktene på gardinene som ser ut til å svime av.

Temperamentet til Donald er noe av det aller mest karakteristiske med han. Han irriterer seg over det meste og blir ofte sint på både ting og folk. Når han først blir sint, varer det ofte over lengre tid. Det er ikke sjelden vi ser at Donald skader seg, og det er ofte en av grunnene til at han er langsur. Når han blir skadd blir det aldri tegnet blod, og smerten blir aldri vist som uutholdelig. Men det er likevel en god del vold, som vi ser i denne historien når Donald blir truffet hardt av sko i hodet. Disney har alltid hatt strenge retningslinjer angående hva som får være med i historiene og på tegningene. Hadde dette vært en del av Disney-historiene hadde de aller fleste foreldre ikke kjøpt tegneserier til sine barn. Film-, TV- og bokselskapene hadde høyst sannsynlig bannlyst verk med upassende innhold, noe som ikke hadde vært god butikk for Disney.

Når Donald setter på høy musikk blir ikke naboene hans noe mer begeistret for det enn for de mjauende kattene. I motsetning til kattene blir Donald faktisk truffet når naboene kaster. Dette kan referere til Donalds nabo, Jensen, som han alltid krangler med. Noe som er typisk for stakkars Donald er at han sjelden lykkes, og når han først gjør det, medfører det som oftest problemer. Historien viser oss med dette at mennesker er uenige om ting og har ulike løsninger på problemer.

(Vis alt)

Winter X Games 11

Siden jeg er interessert i actionsport tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om Norges resultater i årets Winter X Games, som er actionsportens største konkurransearrangement.

Snøscooter:
Aleksander Nordgaard kom på 2. plass i Freestyle SnowCross, kun slått av Chris Burandt, en av de virkelige store og "gamle" innenfor sporten. Til høyre ser dere vår mann i aksjon.

Ski:
På en 7. plass kunne vi finne Andreas Hatveit. Dette var i Slopestyle-konkurransen, der man kjører gjennom en løype med flere hopp og rails. Han klarte også en 4. plass i SuperPipe-konkurransen.

Snowboard:
Andreas Wiig vant Best Trick-konkurransen. I denne grenen gjelder det å gjøre kun ett bra triks. I tillegg stakk han av med seieren i Slopstyle. Kjersti Østgaard Buaas hevdet seg blant kvinnene med en 5. plass i SuperPipe.

Vi ser altså at Norge klarer seg ganske bra også innenfor actionsport!